Farvel HOROSKOP
Jeg har sluttet å lese horoskop. På en måte sto de helt stille, de samme rådene hver eneste måned. At snart skulle Han komme inn i livet mitt. Og de store prosjektet skulle gi meg stor rikdom, fyr og flamme i slutten av måneden. Og når jeg leste horoskopet for andre måneder enn min egen, så jeg jo at de også kunne passe for meg. Alt skulle komme til meg - uten at jeg selv gjorde noe som helst. Egeninnsats var et fremmedord i spådommene.
Hele livet mitt lå i håpet - et liv som enda ikke var blitt mitt, meg - og jeg brukte timer, måneder og år på å gå og vente.
Og samtidig levde jeg mitt eget liv. Og det var fint - jeg sa, når noen spurte meg, at jeg hviler veldig godt i eget liv. Og jeg gjorde det - men jeg måtte få min oppvåkning til å erkjenne det også.
Det var derfor deilig da håpet forsvant - om et liv som ikke skulle bli mitt. Farvel horoskop ! Jeg valgte det bevisst - bort; og ut av mitt liv.
Og den lengselen som horoskopene skapte, den energien jeg brukte på dette, var rett og slett uendelig bortkastet.
For det høres kanskje rart ut, men håp fanger deg, er et gitter, som ikke setter deg fri, men holder deg i sitt grep.
Så; hva gjør jeg - i bytte for månedenes horoskop ?
Intuisjon har jeg. Empatisk er jeg. Handlekraftig også. Jeg måtte begynne å leve det livet, mitt eget, som jeg selv stod i.
Leve enkelt, leve sterkere, mer intenst.
Og jeg lærte meg til at jeg i tiden etter horoskop-avslutningen ikke kan leses ut fra et horoskop, men ut fra de små og store hendelser - som skjer hver dag i eget liv. Jeg må bare se dem, ta dem alvorlige - og forstå.
Lytte til mennesker. Se meg omkring. Være en liten forsker på mine vandreturer. Løpe uten musikk på ørene, som faktisk stenger verden ut. Lytte til naturens og bylivets musikk.
Kroppsspråkets mystikk - alle mine sanser. For det er hele mennesker som skaper hendelser i egne liv - og for andre.
Så jeg lever med et åpent sinn - og observerer alt det vakre levende som er i meg - og rundt meg.
Mennesker kommer inn i livet mitt av en grunn. Noen blir en stund, noen kortere enn andre. Noen tettere på, nærmere sjelen min. Noen er jeg hud mot hud med.
Livet er utforskende, morsomt og skapende.
La pausene skape forhold. Prøv å være stille. Se hva som skjer. For det er mellom ordene, mellom kroppens bevegelser, at sannheten finnes.
Slik et menneske jeg har vært der for, støtte ut av rusens grep, skrev det til meg, seint på 17. mai, i en god-natt message-hilsen; Det er du som er min sponsor, Gunn-Helen. Hele mitt liv er i ditt nå. La oss vandre videre sammen. Ting har en mening, Og akkurat nå er det at vi to - skal bli ett.
“Happiness is not something ready made. It comes from your own actions.”
